Barn som leker. Illustrasjon på barne- ogo ungdomsarbeider

Bli barne- og ungdomsarbeider

For Monika Brøten er det å være barne- og ungdomsarbeider noe av det mest verdifullt man kan gjøre i livet. Monika utdanner seg til barne- og ungdomsarbeider på Aftenskolen og jobber med de eldste barna i Auglandtjønn barnehage. «Det er en gave å være med på den reisen. For det er en ny reise hvert år – det siste året før barna skal gå på skolen. Og det er en reise også for meg. Det er alltid ny kunnskap å hente, så reisen er vel aldri ferdig.»

«Teori til fagbrev – barne- og ungdomsarbeider» er det fjerde kurset Monika har fullført på Aftenskolen. Hun begynte med psykisk helse 1 og 2, deretter spesialpedagogikk, og har nettopp fullført kurset som fører fram til fagbrev. Alt er betalt av arbeidsgiveren.

 «Jeg hadde lest meg opp mye selv, men kjente at jeg trengte litt faglig påfyll. Jeg begynte med psykisk helse og det fikk jeg bruk for med en gang. Og jo mer jeg brukte det jeg hadde lært, jo mer bruk hadde jeg for mer kunnskap. Jeg så at jeg kunne hjelpe barna mer.»

Monika sier at lærerne på alle kursene har vært veldig gode, og spesielt flinke til å vise til nyere forskning og få deltakerne til å undre seg  og reflektere. «Du blir utstyrt med et sett verktøy, både for barn med spesielle behov og de som ikke har det. Foreleserne er så tilstede og kommer med sine egne erfaringer slik at vi får gode diskusjoner i plenum.»

Monika har tatt kursene sammen med en kollega og mener at de har fått mye utbytte av å studere de samme temaene, prøve ut nye metoder sammen og lære av hverandre. «Du kan ta diamantene fra alle de fire kursene. Vi har hatt mange a-ha opplevelser, og jeg ser at vi blir mye mer tilstede og vant til å søke løsninger sammen. Jeg har blitt mer bevisst på mitt kroppsspråk og måten jeg prater med barna på. Når jeg begynte å jobbe i barnehagen for 7 år siden, snakket jeg TIL barna. Nå snakker jeg MED dem.»

 Monika anbefaler studier på Aftenskolen. «Du blir tryggere i rollen din. Jeg har nok endret meg. Jeg har blitt roligere, og jeg undrer meg mer.»